Jeg er så sint, skuffet, såret ja alt av negative følelser man kan ha på en gang..
Jeg har jo fortalt om broren min i et innlegg under her..
Vel når han og mamma er sammen blir det en rar stemning.
De to blir liksom som en på en måte..
Like stille, halv sure ja jeg kan ikke helt sette fingeren på det..
Og i dag, av alle dager måtte de bli slik..
Mamma venter bare på at pappa skal dø slik at hun kan få "arven" sin fra huset, og slik at hun kan ta med seg alt som en gang var hennes i huset..
Broren min bryr seg ikke om han, han ser bare arven han også..
Begge to er fast bestemt på å selge huset, mens jeg vil beholde det.
Det er ikke lett å være den eneste som vil pappa det beste, den eneste som ønsker at han skal få et langt (lengere) liv, jeg er den eneste som vil at han ska ha det bra.
Jeg er den eneste som fortsetter å le av han sine dårlige vitser..
Jeg er rett og slett den eneste av familien som elsker pappa som den pappa ER...
Mamma prater om pappa som den faren og mannen han SKULLE vært, ikke den han ER..
Dette er så sårende, for jeg forguder faren min<3
Idag fyller han 70 år.
Jeg har sett frem til dagen, feire den med han og bare ha det godt sammen e liten stund..
Men det har de nok en gang klart å ødelegge..
Mamma sitter å rister på hodet bak ryggen på pappa, lillebror bare himler med øynene.
Ingen var intresert i å starte en samtale eller noe..
Det er til og med JEG som nok en gang må innom kommunen for å høre hvordan vi ligger ann til omsorgsbolig ol..
Lillebror er så "sliten" har så mye å tenke på ol..
Men hva med meg da?
Det er jeg som sitter med sosial angsten og begynner å stresse rundt dette.
Det er jeg som kaster opp når jeg må ordne slike ting.
Det er jeg som ALLTID må gjøre alt for at han skal ha det bra..
Lillebror er tross alt også pårørende, og kan gjøre like mye.
Han har ikke psykiske problemer (annet enn at han rett og slett ikke er normal) og han kan fint ta opp telefonen å ringe..
Ja dette blir et sint innlegg..
Jeg ønsket så mye mer for pappa, enn at 2/3 av familien skulle sitte å se på klokken den stakkars timen vi var der..
Det var ikke dette jeg ønsket for han.
Men han ble da hvertfall glad for gaven fra MEG, de andre gav bare små gaver de hadde funnet på veien..
GRATULERER MED 70ÅRS DAGEN KJÆRE PAPPA<3 JEG ELSKER DEG<3
Jeg har jo fortalt om broren min i et innlegg under her..
Vel når han og mamma er sammen blir det en rar stemning.
De to blir liksom som en på en måte..
Like stille, halv sure ja jeg kan ikke helt sette fingeren på det..
Og i dag, av alle dager måtte de bli slik..
Mamma venter bare på at pappa skal dø slik at hun kan få "arven" sin fra huset, og slik at hun kan ta med seg alt som en gang var hennes i huset..
Broren min bryr seg ikke om han, han ser bare arven han også..
Begge to er fast bestemt på å selge huset, mens jeg vil beholde det.
Det er ikke lett å være den eneste som vil pappa det beste, den eneste som ønsker at han skal få et langt (lengere) liv, jeg er den eneste som vil at han ska ha det bra.
Jeg er den eneste som fortsetter å le av han sine dårlige vitser..
Jeg er rett og slett den eneste av familien som elsker pappa som den pappa ER...
Mamma prater om pappa som den faren og mannen han SKULLE vært, ikke den han ER..
Dette er så sårende, for jeg forguder faren min<3
Idag fyller han 70 år.
Jeg har sett frem til dagen, feire den med han og bare ha det godt sammen e liten stund..
Men det har de nok en gang klart å ødelegge..
Mamma sitter å rister på hodet bak ryggen på pappa, lillebror bare himler med øynene.
Ingen var intresert i å starte en samtale eller noe..
Det er til og med JEG som nok en gang må innom kommunen for å høre hvordan vi ligger ann til omsorgsbolig ol..
Lillebror er så "sliten" har så mye å tenke på ol..
Men hva med meg da?
Det er jeg som sitter med sosial angsten og begynner å stresse rundt dette.
Det er jeg som kaster opp når jeg må ordne slike ting.
Det er jeg som ALLTID må gjøre alt for at han skal ha det bra..
Lillebror er tross alt også pårørende, og kan gjøre like mye.
Han har ikke psykiske problemer (annet enn at han rett og slett ikke er normal) og han kan fint ta opp telefonen å ringe..
Ja dette blir et sint innlegg..
Jeg ønsket så mye mer for pappa, enn at 2/3 av familien skulle sitte å se på klokken den stakkars timen vi var der..
Det var ikke dette jeg ønsket for han.
Men han ble da hvertfall glad for gaven fra MEG, de andre gav bare små gaver de hadde funnet på veien..
GRATULERER MED 70ÅRS DAGEN KJÆRE PAPPA<3 JEG ELSKER DEG<3
Huff..:( skjønner det er slitsomt og sårende..:(
SvarSlettVet du hvordan det er for du å evt. kunne beholde huset? må du kanskje kjøpe de to ut da?..
uff, slitsomt å måtte ha det sånn..:(
vet ikke helt hva jeg skal si, men støtter deg og skjønner så utrolig godt følelsene dine..<3
også syns jeg du er kjempesterk som gjør så mye for pappan din, og tenk på at det til slutt er du og han som vinner på det <3
Sender deg mange varme klemmer og gode tanker <3<3
Ja da må jeg desverre kjøpe de ut begge to ja..
SvarSlettMen tanken har slått meg det må jeg jo si..
Jeg vinner mange gode minner med pappa<3 og ikke minst kjærlighet<3
Takk vennen... betyr mye<3