Idag er det virkelig ikke en bra dag..
Det er liksom en slik dag der alt bare går galt, der humøret er totalt feil, håpet ikke finnes og mål er ødelagt.
En dag der gråten sitter i øynene konstant, der klumpen i magen presser seg oppover.
Der angsten biter seg fast i hver celle og der jeg ødelegger alt..
Jeg hater slike dager, og jeg vet akkurat hva det kommer av..
For lite søvn, og legetimen.
Ja også så klart 10 pakningen jeg kjøpte klokken 5 i natt..
Jepp, denne jenta var lei av å ikke få sove, så hun gikk like godt på 7/11 å kjøpte røyk.
Hvor tragisk er ikke DET da?
5 dager røykfri også kjøper jeg røyk fordi jeg ikke får sove?
Det er rett og slett super tragisk.
Men gud så godt det faktisk var!
Men jeg kommer ikke til å begynne for fult igjen altså, for jeg har sett hvor lett det egentlig er å slutte å røyke.
Men jeg skal helt ærlig si at jeg kommer til å røyke opp pakka i dag.
Rett og slett fordi jeg syns forferdelig synd på meg selv, og fordi jeg ikke kaster røyk av prinsipp..
Men fra og med i morgen er det slutt igjen, og denne gangen SKAL jeg klare det!
Jeg ser på dagen i dag som en gedigen glipp, men fortsetter å telle dager.
Fordi penger er fortsatt spart, 55 kroner i forhold til 389 kroner er ganske drastisk forandring..
Uansett, dagen har til nå vært grusom.
Jeg blir gal av meg selv faktisk.
Trøtt, sur og angst gjør liksom ikke at jeg blir noe særlig å være i hus med heller.
Og jeg gruer meg til å kaste røyken på nytt i morgen fordi jeg vet at det betyr en nedtur på humøret igjen slik som når jeg sluttet..
Jeg gruer meg til legetimen, er så redd for hva som blir sagt, at han ikke har sprøyta, at jeg ikke kan få den, at han skal prate om prøverør igjen osv..
Ikke hjelper det at jeg drømte at jeg tok positiv test heller, det verste av alt var at jeg ikke ble glad en gang, jeg turte ikke tro det..
Jeg vet at jeg kan snu dagen til å bli litt bedre med enkle grep, men de enkle grepa virker så uoverkommelige.
Jeg har prøvd å stelle meg, sminke meg litt og kle meg, det hjalp litt frem til jeg følte meg teit.
Så så jeg at jeg hadde fått blad i posten, det hjalp litt frem til jeg ikke hadde konsentrasjon til å lese.
Så ringte samboeren meg og sa at leiligheten kommer ut i boligavisa til Lørdag, det hjalp også litt frem til jeg fikk angst for alt som skal gjøres..
Skjønner du hvordan ståa er?
Men ja det er sikkert pga lite søvn, gruer meg til legetimen, røyken (for jeg tror egentlig ikke den gjør humøret noe bedre, for jeg er jo evig skuffet over meg selv) og hormonene..
Det blir vel bedre etter hvert :)
Det er liksom en slik dag der alt bare går galt, der humøret er totalt feil, håpet ikke finnes og mål er ødelagt.
En dag der gråten sitter i øynene konstant, der klumpen i magen presser seg oppover.
Der angsten biter seg fast i hver celle og der jeg ødelegger alt..
Jeg hater slike dager, og jeg vet akkurat hva det kommer av..
For lite søvn, og legetimen.
Ja også så klart 10 pakningen jeg kjøpte klokken 5 i natt..
Jepp, denne jenta var lei av å ikke få sove, så hun gikk like godt på 7/11 å kjøpte røyk.
Hvor tragisk er ikke DET da?
5 dager røykfri også kjøper jeg røyk fordi jeg ikke får sove?
Det er rett og slett super tragisk.
Men gud så godt det faktisk var!
Men jeg kommer ikke til å begynne for fult igjen altså, for jeg har sett hvor lett det egentlig er å slutte å røyke.
Men jeg skal helt ærlig si at jeg kommer til å røyke opp pakka i dag.
Rett og slett fordi jeg syns forferdelig synd på meg selv, og fordi jeg ikke kaster røyk av prinsipp..
Men fra og med i morgen er det slutt igjen, og denne gangen SKAL jeg klare det!
Jeg ser på dagen i dag som en gedigen glipp, men fortsetter å telle dager.
Fordi penger er fortsatt spart, 55 kroner i forhold til 389 kroner er ganske drastisk forandring..
Uansett, dagen har til nå vært grusom.
Jeg blir gal av meg selv faktisk.
Trøtt, sur og angst gjør liksom ikke at jeg blir noe særlig å være i hus med heller.
Og jeg gruer meg til å kaste røyken på nytt i morgen fordi jeg vet at det betyr en nedtur på humøret igjen slik som når jeg sluttet..
Jeg gruer meg til legetimen, er så redd for hva som blir sagt, at han ikke har sprøyta, at jeg ikke kan få den, at han skal prate om prøverør igjen osv..
Ikke hjelper det at jeg drømte at jeg tok positiv test heller, det verste av alt var at jeg ikke ble glad en gang, jeg turte ikke tro det..
Jeg vet at jeg kan snu dagen til å bli litt bedre med enkle grep, men de enkle grepa virker så uoverkommelige.
Jeg har prøvd å stelle meg, sminke meg litt og kle meg, det hjalp litt frem til jeg følte meg teit.
Så så jeg at jeg hadde fått blad i posten, det hjalp litt frem til jeg ikke hadde konsentrasjon til å lese.
Så ringte samboeren meg og sa at leiligheten kommer ut i boligavisa til Lørdag, det hjalp også litt frem til jeg fikk angst for alt som skal gjøres..
Skjønner du hvordan ståa er?
Men ja det er sikkert pga lite søvn, gruer meg til legetimen, røyken (for jeg tror egentlig ikke den gjør humøret noe bedre, for jeg er jo evig skuffet over meg selv) og hormonene..
Det blir vel bedre etter hvert :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen.