Ufrivillig barnløs.

Det å være ufrivillig barnløs blir ikke pratet om.

Det blir ikke skrevet så mye om og det blir heller ikke forstått fra utenforstående som ikke har opplevd det.

Det  være ufrivillig barnløs er en byrde, en sår verkende byll som vokser og vokser.

Nå når mai/juni kommer har vi vært prøvere i 5 år.

5 år, mange tårer, mange negative tester og mange hormonkurer.

5 år der sex etter hvert har blitt mer eller mindre begrenset til visse dager.

Det å være ufrivillig barnløs sliter på psyke, men like mye på forholdet.

Det positive som har kommet ut av disse 5 åra er uten tvil at vi har fått testet ut forholdet vårt.

Vi vet at dette er noe vi virkelig er klare for, at det er dette vi ønsker og ikke minst at vi elsker hverandre over alt.

Det jeg trøster meg med nå, er det at vi nok får mirakelet vårt en eller annen gang.

Og i mens får vi heller nyte friheten vi har, og jeg får få baby dosene mine gjennom venninners barn.

For en dag, en gang må det jo være vår tur..

Jeg skulle ønske at utenforstående hadde forstått hvor sårt det er å ønske noe så sterkt og ikke få det til..

Jeg leser daglig om gravide som er kvalme f.eks og syns dette er grusomt.

Jeg ville gitt ALT jeg for å ligget til sengs i flere dager pga kvalme som kommer av frøet i magen.

Jeg ville gitt ALT for å henge over doskåla hver morgen.

Jeg ville gitt ALT for det du klager over, og jeg skulle ikke sagt en eneste negativ ting..

Akkurat det er nesten det såreste.

All klagingen som ofte kommer.

For du har noe i magen din som gjør at du føler det du føler, du har noe jeg kanskje aldri får oppleve..

Nyt det, nyt hvert sekund, hver dag og hver uke.

Du skulle bare vist hvor mye jeg ønsker å være i din situasjon.

Nå må jeg bare si en ting.

Når mine nære venninner blir gravide så blir det noe annet.

For det blir nærere og til en venninne er det lov å klage.

Det jeg prøver å si er at tenk på hva du skriver på nett, for det er mange som ville gitt høyre armen sin for å være dårlig pga graviditet..

Dette må være årets mest rotete innlegg.

Jeg fikk egentlig ikke frem noe av det jeg skulle men det får så være..