Det er tungt og vanskelig

Jeg er så tung i dag.
Rett og slett langt nede..

Men det er ingen jeg kan prate med.
Selvom jeg har verdens beste mann ved min side<3
Jeg kan ikke prate med han fordi det da blir virkelig.
Fordi jeg er redd for at jeg ikke kommer til å komme meg opp igjen til i morgen.
Fordi jeg er redd jeg kommer til å rammle.

Jeg kan bare ikke slippe det ut nå, jeg er så nære den dagen jeg kan slippe det løs.
Selvom det er så langt igjen.
Jeg kan først tillate meg å slippe det ut 1. juledag, men egentlig ikke.
For 2. juledag skal vi til svigerfar, og da må jeg være i orden..

Ergo må jeg fortsatt vente.
Jeg vil egentlig vente.
Jeg vil jo ikke bryte sammen..

Men jeg kjenner det på kroppen.
Tårene som er i øyekroken konstant.
Gråten som er i halsen, klumpen i magen og frykten som gnager inn til bena mine.

Det er nok dette med pappa som sliter mest på meg.
Det er frykten og redselen for alt som skal skje.
Jeg tror nemlig og føler at 2012 er det siste året jeg har han.
Hvertfall det siste året han husker omtrent hvem jeg er..

Ja, nei jeg må slutte å syte.
Jeg må bite tenne sammen, åpne meg en pils og sveise sammen følelsene mine..
Alt for å stenge av..
Eller kanskje åpne opp?

Det blir første gang jeg drikker for å klare julen.
Men jeg må, enten det eller så må jeg kutte jula.
Jeg klarer bare ikke å skulle sove i natt uten å bedøve meg.
Jeg klarer ikke å møte morgen dagen uten å sove i natt.>
Jeg klarer ikke sette på et smil uten å gråte først..

Så i kveld skal jeg drikke, gråte og være sint.
Jeg skal så klart ikke si det jeg frykter å si høyt, men jeg skal gråte ut alle tårene som ligger å lusker..

Ja nå gir jeg meg..
Håper dere alle sammen får en fantastisk julefeiring i morgen, og at dere får masse fine minner <3