Jeg angrer på at jeg ikke var flink nok til å skrive ned datoen for når jeg fikk mensen denne gangen..
Men jeg mener at den skulle kommet den 13, og at den startet forsiktig på kvelden den 14 november, og kom for fult den 15.
Men jeg husker ikke 100% sikkert..
Men jeg går ut i fra den 15 som første dagen og da er jeg i dag på dag 20..
Det vil si at uka skal komme rundt den 12 igjen (hvis ikke testen er positiv så klart).
Besøket hos mamma var kjempe koselig.
Alltid når vi er sammen blir det baby snakk, hun gleder seg jo minst like mye som meg til jeg får positiv test.
Idag var intet unntak..
Når vi prater om det så kjenner jeg at livmora vrir seg av glede hver gang (hvis det går ann å si da hehe).
Jeg gleder meg så ufattelig til jeg får positiv test, og jeg tror nok det ikke kommer til å gå opp for meg før jeg har sett den lille på tidlig ul.
Jeg regner med at det kommer til å gå med mange kroner til tester de første ukene, bare for å være sikker;)
Jeg gleder meg også ufattelig til å kjenne første bevegelse, se at magen vokser, ja til og med å kaste opp for første gang..
Ja for ikke å glemme så gleder jeg meg merkelig nok til å løpe på do flere ganger om dagen fordi jeg er tissetrengt.
Kanskje litt rart for andre å forstå, men jeg gleder meg virkelig..
Det er nok fordi dette har vært den største drømmen vår i så mange år.
Og at vi har misslykkes så mange ganger.
Derfor vil nok alle tegn på graviditet for meg være positivt<3
Jeg tror egentlig ingen som ikke har prøvd lenge kan vite hvordan det egentlig føles.
Og 6 mnd som en bekjent av meg har prøvd er jo ingen ting i forhold til flere år..
Det er kjempe flott at personer rundt meg prøver å forstå, og ikke minst er det godt for meg når de sier at de ikke vet hvordan det er men de prøver så godt de kan..
Det for meg er gull verdt<3
Nå begynner jo denne symptom jakten min, som starter hver gang jeg har pratet med mamma om graviditet ol..
Kjenner jeg ikke noe her, er det ikke litt ømt der? (Ja kanksje brystene mine er litt ømme fordi jeg har knadd de så mye, sier fornuften min hehe)
Blir mange dumme innbilninger.
Så denne gangen skal jeg prøve å skyve disse tankene unna..
Så stoler jeg heller på AH som skal være positiv for meg;)
Dene er til deg vennen<3 Du vet nok hvem du er ;)
Men jeg mener at den skulle kommet den 13, og at den startet forsiktig på kvelden den 14 november, og kom for fult den 15.
Men jeg husker ikke 100% sikkert..
Men jeg går ut i fra den 15 som første dagen og da er jeg i dag på dag 20..
Det vil si at uka skal komme rundt den 12 igjen (hvis ikke testen er positiv så klart).
Besøket hos mamma var kjempe koselig.
Alltid når vi er sammen blir det baby snakk, hun gleder seg jo minst like mye som meg til jeg får positiv test.
Idag var intet unntak..
Når vi prater om det så kjenner jeg at livmora vrir seg av glede hver gang (hvis det går ann å si da hehe).
Jeg gleder meg så ufattelig til jeg får positiv test, og jeg tror nok det ikke kommer til å gå opp for meg før jeg har sett den lille på tidlig ul.
Jeg regner med at det kommer til å gå med mange kroner til tester de første ukene, bare for å være sikker;)
Jeg gleder meg også ufattelig til å kjenne første bevegelse, se at magen vokser, ja til og med å kaste opp for første gang..
Ja for ikke å glemme så gleder jeg meg merkelig nok til å løpe på do flere ganger om dagen fordi jeg er tissetrengt.
Kanskje litt rart for andre å forstå, men jeg gleder meg virkelig..
Det er nok fordi dette har vært den største drømmen vår i så mange år.
Og at vi har misslykkes så mange ganger.
Derfor vil nok alle tegn på graviditet for meg være positivt<3
Jeg tror egentlig ingen som ikke har prøvd lenge kan vite hvordan det egentlig føles.
Og 6 mnd som en bekjent av meg har prøvd er jo ingen ting i forhold til flere år..
Det er kjempe flott at personer rundt meg prøver å forstå, og ikke minst er det godt for meg når de sier at de ikke vet hvordan det er men de prøver så godt de kan..
Det for meg er gull verdt<3
Nå begynner jo denne symptom jakten min, som starter hver gang jeg har pratet med mamma om graviditet ol..
Kjenner jeg ikke noe her, er det ikke litt ømt der? (Ja kanksje brystene mine er litt ømme fordi jeg har knadd de så mye, sier fornuften min hehe)
Blir mange dumme innbilninger.
Så denne gangen skal jeg prøve å skyve disse tankene unna..
Så stoler jeg heller på AH som skal være positiv for meg;)
Dene er til deg vennen<3 Du vet nok hvem du er ;)
hehe, husker den følelsen av egglederne som hopper og dirrer og livmora som vrir seg..;)
SvarSlettDen har ikke kommet igjen hos meg etter at jeg har fått barn, men det gjør ingenting, for nå varmer det heller i hjertet..<3
Nei, for å vite og forstå hvordan det er for dere så må en ha prøvd like lenge som dere, det er kun de som virkelig forstår hvor forhatt den hersens tanta er, den frykten om "er det noe galt med meg?" og bitterheten, sjalusien og irritasjonen over alle andre som nærmest blir gravide av å vaske truser og boksere i samme maskin.... og som da i tillegg kanskje lurer på abort...
Ja, bare overlat det til meg, så prøver jeg å sende litt fruktbarhetsstøv til deg mens jeg tenker masse positive tanker..<3<3
klem <3
Hehe godt det ikke bare er jeg som hadde den følelsen da ;)
SvarSlettJa det er nok slik det er for dere også, ingen som ikke har opplevd å miste barnet sitt vet hvordan det føles, og selv da vet du jo ikke hvordan DU og dere føler det.
Jeg prøver å ikke være bitter og sjalu, men av og til tar de følelsene overhånd desverre, ekkelt å ha det slik men sånn er det..
Klemmer<3