Dagen startet med en blodprøve hos gu`n jeg bruker..
Hun som sitter ved telefonen er alltid så snill og fantastisk i møte kommende<3
Hun vet også hvor redd jeg er for sprøyter så hun prøver å få tankene mine bort fra det..
Som oftest ender det med noen tårer..
MEN ikke i dag<3
Idag kjente jeg bare det lille stikket og det var det..
Jeg tror røntgenen var så smertefull at alt annet blit små rips etter det..
Deilig egentlig..
Nå håper jeg bare jeg får beskjed om at eggløsnings hormonene mine er slik de skal på dag 21 (som jeg er i dag ifølge legen:D ) og ikke minst at jeg får positiv test om 7-8 dager..
Det hadde virkelig vært den beste gaven noen gang..
Kjenner jeg får frysninger og tårer i øyekroken hver gang jeg tenker på det..
Men jeg kjenner også redselen.
Redselen for å håpe for mye, og derfor bli skuffet..
Er det ikke snart vår tur til å få en liten spire da??
Jeg blir litt bitter av og til, det skal jeg ærlig innrømme..
Det er bittert å lese om 15-16-17 åringer som blir gravide med uhell, og vuderer å fjerne ungen.
Det er bittert å lese om gravide i 5.-6. mnd som klager over at de bare vil ha ut ungen.
For jeg hadde gitt ALT her i verden opp for å kjenne på kroppen at jeg var gravid..
Klart jeg sikkert kommer til å klage litt hvis det blir ille, og klart jeg sikkert blir utålmodig jeg også..
Men jeg vet samtidig at jeg kommer til å nyte det å gå gravid, det å kjenne på kroppen at det er noe som vokser der inne..
Jeg VET at jeg kommer til å verdsette det fordi jeg ikke vet om det vil skje igjen..
Dette er noe vi har ønsket, jobbet hardt for og sett frem til så lenge..
Og ja jeg føler snart det er vår tur, alt er jo bra med oss..
Men jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe mer enn jeg alt gjør, eller jo jeg kan slutte å røyke alt nå, det vet jeg.
Og det prøver jeg også på..
Men for meg er røyken trøst når vi ikke blir gravide..
Men den dagen testen er positiv, ja da føler jeg på meg at røyken blir lagt på hylla med en gang (håper jeg).
Sånn da har jeg fått ut alle de rare tankene mine i dag også<3
Ser forresten at det er like mange fra russland som fra Norge som leser bloggen min, hehe det er litt komisk egentlig<3
Hun som sitter ved telefonen er alltid så snill og fantastisk i møte kommende<3
Hun vet også hvor redd jeg er for sprøyter så hun prøver å få tankene mine bort fra det..
Som oftest ender det med noen tårer..
MEN ikke i dag<3
Idag kjente jeg bare det lille stikket og det var det..
Jeg tror røntgenen var så smertefull at alt annet blit små rips etter det..
Deilig egentlig..
Nå håper jeg bare jeg får beskjed om at eggløsnings hormonene mine er slik de skal på dag 21 (som jeg er i dag ifølge legen:D ) og ikke minst at jeg får positiv test om 7-8 dager..
Det hadde virkelig vært den beste gaven noen gang..
Kjenner jeg får frysninger og tårer i øyekroken hver gang jeg tenker på det..
Men jeg kjenner også redselen.
Redselen for å håpe for mye, og derfor bli skuffet..
Er det ikke snart vår tur til å få en liten spire da??
Jeg blir litt bitter av og til, det skal jeg ærlig innrømme..
Det er bittert å lese om 15-16-17 åringer som blir gravide med uhell, og vuderer å fjerne ungen.
Det er bittert å lese om gravide i 5.-6. mnd som klager over at de bare vil ha ut ungen.
For jeg hadde gitt ALT her i verden opp for å kjenne på kroppen at jeg var gravid..
Klart jeg sikkert kommer til å klage litt hvis det blir ille, og klart jeg sikkert blir utålmodig jeg også..
Men jeg vet samtidig at jeg kommer til å nyte det å gå gravid, det å kjenne på kroppen at det er noe som vokser der inne..
Jeg VET at jeg kommer til å verdsette det fordi jeg ikke vet om det vil skje igjen..
Dette er noe vi har ønsket, jobbet hardt for og sett frem til så lenge..
Og ja jeg føler snart det er vår tur, alt er jo bra med oss..
Men jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe mer enn jeg alt gjør, eller jo jeg kan slutte å røyke alt nå, det vet jeg.
Og det prøver jeg også på..
Men for meg er røyken trøst når vi ikke blir gravide..
Men den dagen testen er positiv, ja da føler jeg på meg at røyken blir lagt på hylla med en gang (håper jeg).
Sånn da har jeg fått ut alle de rare tankene mine i dag også<3
Ser forresten at det er like mange fra russland som fra Norge som leser bloggen min, hehe det er litt komisk egentlig<3
jeg kjenner til følelsen med blodprøver.. Da jeg gikk gravid med Joachim var jeg jo inne og måtte ha blodprøver hver uke før kontrollene på sykehuset, og jeg syntes det var helt forferdelig hver gang. Så husker jeg at en av de sa at det visstnok kom til å gå over etter fødselen......
SvarSlettjadda, nei det ble ikke så veldig mye lettere, men det gjør ikke like vondt lenger, det skal jeg innrømme..;)
Jeg skjønner godt du blir blir bitter og irritert..
Hadde selv en laang klagestatus på facebook. Jeg husker jeg var så fortvila, for jeg ville jo at hun skulle få den absolutt beste starten, og da måtte ho jo være der inne litt lenger. Men bekkenløsningen og det å aldri få mer enn to timer sammenhengende søvn gjorde jo sitt..
Jeg var sint på meg selv i begynnelsen for at jeg tenkte sånn da, men nå tror jeg at jeg begynner å skjønne..det er mange englemammaer som har hatt en merkelig følelse gjennom hele svangerskapet. tenk hvis hun faktisk hadde kommet da, hadde hun vært med oss her idag?...
sender deg en varm klem og håper hormonene dine er på et perfekt nivå..:) <3
Klart man blir slitene av et bekken som ikke vil sammarbeide og lite søvn, derfor tror jeg nok også at jeg må bite i meg orda om at jeg skal nyte allllt som kommer, for det tror jeg nok ikke jeg kommer til å klare..
SvarSlettMen jeg skal nok klare å nyte det meste<3
Det er jo ikke sikkert hun ville vært her om dere hadde fått henne da, men det er jo en mulighet..
Men sammtidig fikk du jo sammlet mange minner vil jeg tro den siste tiden i magen også?
Men ja jeg forstår at du nok har tenkt på det i etter tid<3
Håper også hormonene mine er perfekte, ingen ting hadde vært bedre (jo positiv test ;) )