Klage innlegg.

Ganske typisk egentlig.
Etter noen netter med passe god søvn og nokså gode dager følger det netter med dårlig søvn og dårlige dager.
Jeg har liksom gått på autopilot den siste uken kjennes det ut som, men blir det ikke slik når man har masse som må gjøres og ingen krefter til det?

Nå virker det som om kroppen min har sagt stopp, nok en gang.
 Jeg føler meg helt utkjørt, tappet for energi og livsgnist.
Alt er liksom galt, og humøret er på bånn.
Det skal ingen ting til før tårene kommer eller jeg kjefter.

Ikke gøy for hverken meg eller de rundt meg.
Men etter i morgen kan jeg sette meg ned å slappe av, jeg trenger ikke leve med konstant frykt for at vi ikke blir ferdige, om vi har husket alt og om vi har det fint nok.
Jeg kan hvertfall senke skuldrene litt, noen dager før det sikkert er på ann igjen..

Det er skummelt å kvitte seg med det som på et vis er det eneste faste pungtet vi har for tiden.
Men dette stedet kommer ikke til å gjøre psyken min bedre i tiden som kommer, og jeg vet at vi egentlig gjør det rette.
Det er en fin plass, for all del, men det er alt for sentralt for min del.
Men skummelt er det, hva går vi egentlig til?
Vi skal jo leie en periode før vi kjøper noe nytt, rett og slett fordi vi ønsker å kunne bruke den tiden vi trenger på å finne drømme boligen og drømme plassen.
Men også fordi det å leie kan gjøre at vi kan få spart litt mer til bryllupet.

(savner sola)
 

Men det er skummelt, og det er mye jobb å selge leilighet eller hus.
Det er mange møter, visninger, vasking, bekymringer osv.
Og når jeg da har fått andre nyheter på toppen av dette, minner som kommer opp og angst problemene mine blir det for mye for meg av og til.
Av og til sier bare kroppen stopp..

Jeg er evig glad for at jeg har en fantastisk samboer som uten tvil elsker meg uansett hva.
For å være ærlig tror jeg ikke mange hadde taklet meg til tider, men samboeren min holder heldigvis ut.
Slik som det er nå blir jeg omtrent sur for den minste ting, alt fra at han går feil, eller spør feil om ting (ja jeg vet, super idiotisk) til at hunden ligger for nære meg eller det er kaldt..

Jeg kan være en BITCH på slike dager som i dag, men det skumle er at det snur så fort, fra total glede til sinne og tårer på bare noen sekunder..
Jeg skjønner ikke hva som skjer inni meg av og til.
Men det jeg forstår er at kroppen min er totalt tappet for energi, at det hra blitt for mye for meg den siste uken og at jeg egentlig burde lagt meg under dyna og bli liggende der i noen dager hehe.
Men nei da.

En dag blir det bedre, jeg vet at det hjelper om jeg bare får meg en god natt med søvn (altså noe jeg får meg etter i morgen) og kan slappe av litt.
Men det er slitsomt når det står på..

Beklager så mye for dette syte innlegget, men det hjelper å skrive det ned og få det ut.
Mulig jeg ikke burde poste dette, men skal jeg ha en åpen blogg skal jeg vel ha en åpen blogg, uansett om det kan gi andre negative tanker om meg i etter tid..
Vel det er hvertfall slike tanker jeg tenker at andre vil tenke..