Tanker om lillebror.

Hva skal jeg si...
Besøket hos mamma ble ikke slik jeg skulle ønske..

Jeg har nemlig en lillebror på 19 år som ikke er slik gutter er..
Om det går ann å si da..

For å ta det i korte trekk fra begynnelsen:

• Han har fra han var liten hatt oppheng i forskjellige ting.
  Bla har han vært sykelig opptatt av en pose, som han hadde med seg over alt, og til og med sov med.
• Han har veldig sensitiv hørsel, om man kan si det slik, han tåler ikke "bråk" med bordet, som eks at noen kutter en potet ol..
• Han var i ungdomsåra ganske agresiv mot familien, alt fra å true min kjære og lillebror som er yngre enn han, han har lagt mamma i bakken og tatt kvelertak, han har sagt de styggeste ting til oss og rett og slett terorisert oss.
  Han har fått hele familien til å gå på tå hev i flere år..
  Men selv kunne han spille høy musikk hele natten uten at noen kunne si noe.
• Det endte med at han kom inn i barneværnet og flyttet til familie av oss som tok han inn som fosterbarn.
• Der ble han etter et år anmeldt for å ha forsøkt å voldta datteren deres.
• Han tapte saken, selvom det var ord mot ord, og fikk erstattningskrav og samfunstraff.
• Han flyttet til hjembyen igjen og forrandret seg til det bedre, plutselig var han en gutt med empati, sympati, kjærlighet og omsorg.
• Nå noen år etter er han tilbake der han var omtrent, han blir fort sint, han forlanger mye ol.

Det som gjør at jeg skriver dette, er fordi i dag klarte han å "ødelegge" det som er julekos hos oss..
Jeg vet at det er teit å skrive for det er bare en bagatell..
Men han sa at om vi skal røyke inne i jula, så kommer ikke han..
Vi er 3 stykker som røyker, og 3 som ikke røyker.
Dette har aldri vært noe problem før, fordi vi sitter på et lukket rom...

Vi kunne alle se at han ble sint fordi jeg startet å diskutere dette med han, så jeg gav opp...
Men sannheten er at jeg ønsker ikke å ha han der, jeg ønsker ikke å feire jul med han, møte han eller snakke med han..
Fordi jeg ikke liker den personen han har blitt nå...

Han eier ikke respekt, virklighets oppfatning eller normale normer.
Han innbiller seg at han slipper førstegangs tjeneste og kan gå rett på befal skole, at han kan få fast jobb på skip i utlandet og tjene 500 000 på 4 mnd, UTEN utdannelse ol..

Det kan virke som jeg henger ut min bror nå, og på en måte gjør jeg kanskje det..
Men jeg føler, eller håper desverre at han har et syndrom (autist, asberges? ol) for da kan vi hvertfall unnskylde han litt...

Jeg ønsker gjerne tilbakemelding fra dere, tenker jeg feil?
Eller har jeg rett til å bekymre meg??