Hei alle sammen.
Beklager for at jeg har blogget lite her inne de siste mnd men som noen har fått med seg så har det skjedd store endringer.
Jeg har gått fra han jeg var sammen med, han jeg skulle gifte meg med og han jeg prøvde å få barn med.
Jeg har også blitt sammen med en ny mann, en fantastisk mann som jeg virkelig er lykkelig sammen med.
Han har to små i alderen 5 og 8 som jeg har vært så heldig å blitt kjent med, jeg har blitt en del av familien og er med på alt det innebærer.
Men i dag kom det kastet over meg, at jeg kunne vært gravid nå, handlet barnetøy, barnevogn, kjent spart, vært nervøs for fødselen ol.
Hvis alt hadde gått bra den gangen i mars hadde jeg hatt en liten huleboer inni meg, en liten turbo som gav tegn på at h*n var der.
Men her sitter jeg, uten mage, med ny mann og med nye drømmer..
Det er litt sårt, jeg trodde jeg hadde funnet drømme mannen men ser nå at jeg levde i en illustrasjon jeg levde i en drøm.
Et barn ville ikke ført oss sammen, et ekteskap ville ikke vart, det var dømt før det hadde skjedd.
Men det gjør ikke så mye egentlig, for jeg er lykkelig.
Etter jeg gikk fra x-en har alt blitt endret, mitt syn på livet, på hva jeg ønsker og ikke minst har lysten på barn avtatt.
Jeg innser at jeg fortsatt er ung, jeg KAN vente, og jeg vil vente.
Det er flaut å innse det, men jeg ble prøver for å redde forholdet, det ser jeg nå.
Jeg trodde ting ville bli bedre om vi fikk barn, men det er helt feil.
Det er jo ikke slik det funker.
Nå er jeg lykkeligere enn noen gang, jeg har et stabilt forhold, jeg er sammen med en som elsker og som respekterer meg, som dekker mine behov, som ønsker meg alt vel og som har krav til meg.
Jeg er sammen med en jeg elsker å tilbringe tid med, en jeg ler med, en jeg er lykkelig med.
En jeg kan se for meg en fremtid i lykke med, en jeg kan se for meg vil bli en stabil og flink pappa for mitt (vårt) barn.
Jeg har det utrolig bra for tiden, men barn blir det ikke før om noen år.
Jeg ønsker å oppleve ting først, være meg selv, være sikker på at forholdet vil vare..
Jeg kommer nok ikke til å skrive stort på denne bloggen mer, men i dag måtte jeg bare få ned noen tanker.
Beklager for at jeg har blogget lite her inne de siste mnd men som noen har fått med seg så har det skjedd store endringer.
Jeg har gått fra han jeg var sammen med, han jeg skulle gifte meg med og han jeg prøvde å få barn med.
Jeg har også blitt sammen med en ny mann, en fantastisk mann som jeg virkelig er lykkelig sammen med.
Han har to små i alderen 5 og 8 som jeg har vært så heldig å blitt kjent med, jeg har blitt en del av familien og er med på alt det innebærer.
Men i dag kom det kastet over meg, at jeg kunne vært gravid nå, handlet barnetøy, barnevogn, kjent spart, vært nervøs for fødselen ol.
Hvis alt hadde gått bra den gangen i mars hadde jeg hatt en liten huleboer inni meg, en liten turbo som gav tegn på at h*n var der.
Men her sitter jeg, uten mage, med ny mann og med nye drømmer..
Det er litt sårt, jeg trodde jeg hadde funnet drømme mannen men ser nå at jeg levde i en illustrasjon jeg levde i en drøm.
Et barn ville ikke ført oss sammen, et ekteskap ville ikke vart, det var dømt før det hadde skjedd.
Men det gjør ikke så mye egentlig, for jeg er lykkelig.
Etter jeg gikk fra x-en har alt blitt endret, mitt syn på livet, på hva jeg ønsker og ikke minst har lysten på barn avtatt.
Jeg innser at jeg fortsatt er ung, jeg KAN vente, og jeg vil vente.
Det er flaut å innse det, men jeg ble prøver for å redde forholdet, det ser jeg nå.
Jeg trodde ting ville bli bedre om vi fikk barn, men det er helt feil.
Det er jo ikke slik det funker.
Nå er jeg lykkeligere enn noen gang, jeg har et stabilt forhold, jeg er sammen med en som elsker og som respekterer meg, som dekker mine behov, som ønsker meg alt vel og som har krav til meg.
Jeg er sammen med en jeg elsker å tilbringe tid med, en jeg ler med, en jeg er lykkelig med.
En jeg kan se for meg en fremtid i lykke med, en jeg kan se for meg vil bli en stabil og flink pappa for mitt (vårt) barn.
Jeg har det utrolig bra for tiden, men barn blir det ikke før om noen år.
Jeg ønsker å oppleve ting først, være meg selv, være sikker på at forholdet vil vare..
Jeg kommer nok ikke til å skrive stort på denne bloggen mer, men i dag måtte jeg bare få ned noen tanker.
Godt med forandring da :)
SvarSlettHer er det også forandring. Slankeoperasjon, Ingen kjæreste. Flyttet tilbake til Kristiansand. Alt kan skje.
Ønsker deg lykke til <3
Er det mulig? Kom tilfeldig over bloggen din nå, du beskriver min situasjon. Gjort akuratt det samme selv. Opplever at et brudd i min situasjon var ekstra tungt nettopp pga behovet for IVF. Ikke bare å hoppe på en ny mann og bli gravid etter tre måneder . Men var godt å lese ditt innlegg - selv om ting er tungt nå. Gjorde det slutt i september, og oppstart av IVF skulle være i oktober,vemodig men nødvendig,
SvarSlett