Har dere funnet på noe gutte/jentenavn til spiren som forhåpentligvis snart kommer?
Vi har noen forslag vi har tenkt på, men er egentlig ganske uenig..
Om det blir gutt ønsker jeg at han skal hete noe med Fred......, eks Fredriko (Fred er da oppkalling av bestefar, pappa, lillebror og Fredrik, riko blir da oppkalling av mellomnavnet til Fredrik Eduardo) Kan også tenke meg å kalle gutten Eduardo som mellomnavn, eller Londonjo..
Jente navn har vi mange av kan dele to med dere som vi er uenige om:)
Johanna etter svigermor.
Leea.
Du er jo kjempeflink til trening og diett, og du ser kjempeflott ut, hva får deg til å være så motivert til å fortsette?
Tusen takk<3.
Vel... for meg er det en motivasjon å fortsette hver gang jeg ser vekta viser et tall jeg ikke ønsker å se.
Ekstra gøy er det jo så klart når jeg ser at jeg har gått ned i vekt, at tøy jeg ikke passet før passer igjen ol..
Men motivasjonen kommer vel egentlig mest fordi jeg vil se så flott som mulig ut når jeg blir gravid faktisk..
Og fordi jeg vil redusere dobbelt haken min..
Et av motivasjons bildene mine, ønsker meg slik hake og hals igjen, eller tynnere.
Kanskje jeg har spurt om dette før, men hvor mange barn ønsker dere?Vi ønsker oss begge to 3 barn.
Men vi er evig takknemmlige om vi bare får et også..
Men drømmen er som sagt 3 barn<3
Når vet man at man føler seg klar for å få barn?
Jeg tror veldig få egentlig føler seg klare for barn, det er alltid noe man skulle gjort først ol.
Når følte dere dere klar?
Vi følte oss klare når jeg var 17 år av alle ting.
Noen mnd før jeg ble 18 kastet jeg pillene og vi startet prøvingen..
I etter tid seg jeg at det nok ikke hadde vært bra å fått barn så tidlig, med tanke på lærlingstid, fagprøve ol..
Så jeg er på en måte glad for at det ikke klaffet da..
Etter som åra har gått har ønsket blitt sterkere, vi har tenkt gjennom flere ting rundt graviditet,fødsel og oppdragelse.
Å vi er rett og slett klare begge to nå (føler vi)
Og hva gjorde at dere følte dere klare?
Det var vel det sterke forholdet oss i mellom, det hjalp jo på å se hvor fantastisk Fredrik er med barn, og å vite hvor flink jeg faktisk er med barn..
Når vi i tillegg fikk egen leilighet som vi/han eier, jeg hadde fast og god inntekt ol, så følte vi tiden var inne..
"tante" barnet mitt Adrian når han var ca 2 mnd.
Hvem holder deg oppe når du er på ditt verste?
Det er helt klart Fredrik.
Det er han som kjenner meg best av alle, og som bare med å se på meg kan bedømme dagsformen min.
Han er en utrolig støtte, jeg kunne virkelig ikke funnet meg en bedre kommende mann enn han<3
- Er det noe du gruer deg til med å bli gravid?
Det er vel bekymringene som vil følge med.
Hvertfall de første 12 ukene.
Jeg har på følelsen at jeg kommer til å bli en nervøs gravid dame, som nok kommer til å bli fast gjest på legevakten og legekontor.
Men det er kanskje ikke så rart med tanke på at vi har prøvd i så mange år.
- Hvordan tror du det vil bli gjennom hele svangerskapet?(sånn første, andre og tredje trimester, fødsel osv.. kan være gøy å se tilbake på om det ble som man hadde trodd..:) )
Jeg kommer også til å bruke mange 100 kr på tester for å være helt sikker ;)
Av plager tror jeg jeg kommer til å få:
Jeg kommer til å gjøre alt som står i min makt for å slutte å røyke, spise sundt og gjøre alt for at barnet skal få den beste startet i magen
Jeg VET jeg kommer til å nyte hvert eneste spark jeg får, jeg kommer til å overleve alt av plager og jeg kommer til å være super stolt av magen min.
Jeg kommer nok også til å kjøpe sånn doppler eller hva det heter (til å høre hjertelyd hjemme).
Jeg tror jeg kommer til å slite med ryggen eller bekkenet i svangerskapet mitt.
Alt er helt sikkert klart allerede, fødselsbagen står klar på soverommet selvom det fortsatt er lenge til termin.
3D ultralyd er også rett rundt hjørnet, å jeg gleder meg minst like mye som den kommende pappa..
Jeg nyter fortsatt hvert eneste livstegn fra den lille, å hvis vi vet kjønn diskuterer vi heftig navn;)
Jeg spiller også flott musikk for den lille, lar pappa bli godt kjent med magen sammtidig som Asti også får være med fra starten av..
Jeg begynner nok å skrive på fødselsplanen min, i starten her.
Leser masse bøker om graviditet og fødsel, å generelt gleder meg masse..
Fredrik kommer til ¨å være en fantastisk støtte slik han har vært gjennom hele svangerskapet..
Jeg får nok en lang men grei fødsel (hvis jeg skal sammenligne med mamma sine), og ser for meg at jeg kun bruker lystgass, og jeg kommer til å mase om at Fredrik skal prøve;)
Jeg kommer nok også til å si masse rart hehe..
Når barnet blir lagt på brystet mitt kommer nok tårene for fult, ser også for meg at Fredrik også kommer til å felle noen tårer, selvom han påstår at han ikke kommr til å gjøre det :)
Barsels tiden kommer nok til å bestå av stress, masse kos og våkennetter..
Men heldigvis vet jeg at Fredrik kommer til å bli en kjempe flink pappa, han kommer til å hjelpe meg når jeg trenger det.
Ta med ungen ut når/om jeg trenger å sove, vaske/rydde for meg ol..
Dåpen til fadderbarnet vårt.
Jeg tror hvertfall en ting: Jeg kommer ikke til å bli en av de mødrene som klager over at jeg vil bli ferdig, gjøre alt jeg kan for å få ungen ut ol..
Men jeg VET ikke altså, jeg skjønner at folk bli lei etter 7-8 mnd, men jeg tror, og håper at jeg vil nyte hvert sekund av graviditeten<3
- Også lurer jeg på så og si det samme som S: dine beste tips for å holde seg motivert på diett..
Mine beste tips er:
Vi har noen forslag vi har tenkt på, men er egentlig ganske uenig..
Om det blir gutt ønsker jeg at han skal hete noe med Fred......, eks Fredriko (Fred er da oppkalling av bestefar, pappa, lillebror og Fredrik, riko blir da oppkalling av mellomnavnet til Fredrik Eduardo) Kan også tenke meg å kalle gutten Eduardo som mellomnavn, eller Londonjo..
Jente navn har vi mange av kan dele to med dere som vi er uenige om:)
Johanna etter svigermor.
Leea.
Du er jo kjempeflink til trening og diett, og du ser kjempeflott ut, hva får deg til å være så motivert til å fortsette?
Tusen takk<3.
Vel... for meg er det en motivasjon å fortsette hver gang jeg ser vekta viser et tall jeg ikke ønsker å se.
Ekstra gøy er det jo så klart når jeg ser at jeg har gått ned i vekt, at tøy jeg ikke passet før passer igjen ol..
Men motivasjonen kommer vel egentlig mest fordi jeg vil se så flott som mulig ut når jeg blir gravid faktisk..
Og fordi jeg vil redusere dobbelt haken min..
Et av motivasjons bildene mine, ønsker meg slik hake og hals igjen, eller tynnere.
Kanskje jeg har spurt om dette før, men hvor mange barn ønsker dere?Vi ønsker oss begge to 3 barn.
Men vi er evig takknemmlige om vi bare får et også..
Men drømmen er som sagt 3 barn<3
Når vet man at man føler seg klar for å få barn?
Jeg tror veldig få egentlig føler seg klare for barn, det er alltid noe man skulle gjort først ol.
Når følte dere dere klar?
Vi følte oss klare når jeg var 17 år av alle ting.
Noen mnd før jeg ble 18 kastet jeg pillene og vi startet prøvingen..
I etter tid seg jeg at det nok ikke hadde vært bra å fått barn så tidlig, med tanke på lærlingstid, fagprøve ol..
Så jeg er på en måte glad for at det ikke klaffet da..
Etter som åra har gått har ønsket blitt sterkere, vi har tenkt gjennom flere ting rundt graviditet,fødsel og oppdragelse.
Å vi er rett og slett klare begge to nå (føler vi)
Og hva gjorde at dere følte dere klare?
Det var vel det sterke forholdet oss i mellom, det hjalp jo på å se hvor fantastisk Fredrik er med barn, og å vite hvor flink jeg faktisk er med barn..
Når vi i tillegg fikk egen leilighet som vi/han eier, jeg hadde fast og god inntekt ol, så følte vi tiden var inne..
"tante" barnet mitt Adrian når han var ca 2 mnd.
Hvem holder deg oppe når du er på ditt verste?
Det er helt klart Fredrik.
Det er han som kjenner meg best av alle, og som bare med å se på meg kan bedømme dagsformen min.
Han er en utrolig støtte, jeg kunne virkelig ikke funnet meg en bedre kommende mann enn han<3
- Er det noe du gruer deg til med å bli gravid?
Det er vel bekymringene som vil følge med.
Hvertfall de første 12 ukene.
Jeg har på følelsen at jeg kommer til å bli en nervøs gravid dame, som nok kommer til å bli fast gjest på legevakten og legekontor.
Men det er kanskje ikke så rart med tanke på at vi har prøvd i så mange år.
- Hvordan tror du det vil bli gjennom hele svangerskapet?(sånn første, andre og tredje trimester, fødsel osv.. kan være gøy å se tilbake på om det ble som man hadde trodd..:) )
- 1 trimester:
Jeg kommer også til å bruke mange 100 kr på tester for å være helt sikker ;)
Av plager tror jeg jeg kommer til å få:
- Kvalme og oppkast hver dag (mamma hadde dette med 4 av 5, ut svangerskapet)
- Trøtt og sliten.
- Hormonell.
- +++
Jeg kommer til å gjøre alt som står i min makt for å slutte å røyke, spise sundt og gjøre alt for at barnet skal få den beste startet i magen
- 2 Trimester.
Jeg VET jeg kommer til å nyte hvert eneste spark jeg får, jeg kommer til å overleve alt av plager og jeg kommer til å være super stolt av magen min.
Jeg kommer nok også til å kjøpe sånn doppler eller hva det heter (til å høre hjertelyd hjemme).
Jeg tror jeg kommer til å slite med ryggen eller bekkenet i svangerskapet mitt.
- 3 Trimester.
Alt er helt sikkert klart allerede, fødselsbagen står klar på soverommet selvom det fortsatt er lenge til termin.
3D ultralyd er også rett rundt hjørnet, å jeg gleder meg minst like mye som den kommende pappa..
Jeg nyter fortsatt hvert eneste livstegn fra den lille, å hvis vi vet kjønn diskuterer vi heftig navn;)
Jeg spiller også flott musikk for den lille, lar pappa bli godt kjent med magen sammtidig som Asti også får være med fra starten av..
Jeg begynner nok å skrive på fødselsplanen min, i starten her.
Leser masse bøker om graviditet og fødsel, å generelt gleder meg masse..
- Fødselen.
Fredrik kommer til ¨å være en fantastisk støtte slik han har vært gjennom hele svangerskapet..
Jeg får nok en lang men grei fødsel (hvis jeg skal sammenligne med mamma sine), og ser for meg at jeg kun bruker lystgass, og jeg kommer til å mase om at Fredrik skal prøve;)
Jeg kommer nok også til å si masse rart hehe..
Når barnet blir lagt på brystet mitt kommer nok tårene for fult, ser også for meg at Fredrik også kommer til å felle noen tårer, selvom han påstår at han ikke kommr til å gjøre det :)
Barsels tiden kommer nok til å bestå av stress, masse kos og våkennetter..
Men heldigvis vet jeg at Fredrik kommer til å bli en kjempe flink pappa, han kommer til å hjelpe meg når jeg trenger det.
Ta med ungen ut når/om jeg trenger å sove, vaske/rydde for meg ol..
Dåpen til fadderbarnet vårt.
Jeg tror hvertfall en ting: Jeg kommer ikke til å bli en av de mødrene som klager over at jeg vil bli ferdig, gjøre alt jeg kan for å få ungen ut ol..
Men jeg VET ikke altså, jeg skjønner at folk bli lei etter 7-8 mnd, men jeg tror, og håper at jeg vil nyte hvert sekund av graviditeten<3
- Også lurer jeg på så og si det samme som S: dine beste tips for å holde seg motivert på diett..
Mine beste tips er:
- Finn et realistisk mål.
- Les blogger som går på samme "diett" som deg, og bli motivert av det.
- Finn et bilde av deg selv, eller andre som er slik du ønsker å bli:)
- Ikke si at det er enkelte ting du ALDRI skal spise igjen, alt med måte:D
* Hva syns du om svara?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen.