Så forferdelig urettferdig!

Hei igjen alle sammen..
Ser at jeg får flere og flere lesere hver dag, noe som er utrolig gøy:)
(Skulle ønske jeg fikk litt flere kommentarer også av dere da:) )

Siden mensen kom så er det klart jeg er utrolig skuffet..
Men sannheten er at det bare kom litt slim på mandag, mensen fri i går mens jeg startet å blø i dag (så klart)..

Utrolig kjedelig for jeg hadde virkelig troa denne gangen, hvertfall når det bare kom slim på mandagen (med litt blod i så klart)..

Jeg trenger vel ikke si at jeg er ganske langt nede for tiden?
Det er sårt å tenke tanker som:

• Samboeren min kommer til å forlate meg siden jeg ikke kan gi han barn.
• Jeg er ikke verdt noen ting, jeg kan ikke en gang gi familien min et barnebarn/onkel//tante barn eller en datter/sønn..
• Jeg fortjener ikke samboeren min, jeg duger ikke til noe.
• Hva kan jeg gi andre når jeg ikke kan gi meg selv noen ting?
• Alt er udugelig, det er noe galt med meg..

Masse slike tanker har kvernet i det siste.
Hvertfall etter jeg var ufattelig dum her på mandag, og sa/gjore en del idiotiske ting (for ikke å snakke om at jeg absolutt skulle løpe på glatta med høye heler)..

Det er lenge siden jeg har kjent herr depresjon banke på døra.
Men i går og i dag har han banket konstant..
Han gir seg ikke heller..

Jeg mister alt mot, jeg har ikke krefter til å kjempe..
Angsten er kraftig også for tiden, ja i det store og hele er det meste galt..
Ja for ikke å nevne at jeg stapper i meg alt jeg ikke skal, bare for å trøste meg selv siden jeg ikke ble gravid denne gangen heller..

54 prøve perioder har jeg hatt nå, (hvis jeg har regnet riktig) det er ganske mange når de fleste blir gravide innen et år..
Her sitter jeg 4,5 år etter p-pille slutt, 8 hormonkurer, 5 gu sjekker med innvendig ultralyd og en røntgen..
Klart jeg syns det er urettferdig..

I morgen blir det en stor og tøff dag, jeg skal utfordre angsten og gjøre det jeg hater og frykter mest..
Gå alene på NAV for å be om et møte..
Akkurat nå ønsker jeg hverken å gå ut, og enda mindre et møte for å planlegge fremmtiden..
Jeg vet ikke en gang hvor jeg er om noen månder, jeg vet bare at jeg sikkert ikke er gravid..

Neste prøve periode skal jeg hvertfall ikke håpe eller tenke for mye på det.
Jeg vet det er lettere sakt enn gjort, men jeg skal virkelig prøve hardt for å gi faan..
Det er like før jeg driter i alt også (helst ikke si at det er det som skal til, vi har prøvd det før uten hell)..

Beklager for et langt og sutrete innlegg, men slik blir det til tider.