Jeg kjenner på frykten

Jeg kjenner mer og mer på frykten nå..
Frykten for at mensen skal komme i morgen eller på tirsdag.
Frykten for enda en prøve periode, frykten for at vi ikke kan bli gravide, frykten for alt..

Jeg begynner å bli amper, spesielt på min kjære.
Alt han gjør og sier er liksom galt på et vis..
Jeg kjenner også at jeg ikke eier sympati for han nå når han er syk i dag..
Det er jo jeg som føler jeg må bli vartet opp, forstått og få sympati..

Jeg blir også mer og mer sikker på at uka kommer når den skal, og at jeg ikke må begynne å håpe..
Sammtidig som jeg føler det er så mange tegn..
Dratt i to retninger?
Jeg?
Neeejoooo!

Men men, jeg vet jo at jeg ikke dør av å få mensen.
Egentlig er jeg som oftest likegyldig når den kommer, tror hvertfall alle..
Jeg tillater ikke meg selv å reagere, jeg trøster heller meg selv med noen pils (fast ritual)..
Men jeg håper virkelig at mensen ikke kommer, og at jeg får positiv test snart..

Men... Ja... Dette blir bare rot..
Kjenner bare at jeg er redd for at jeg snart ikke skal klare flere nederlag..
Rett og slett..