Et mirakel

Det er lenge siden jeg har vært så nervøs som jeg er i dag..
Dette er dag 28 av syklussen, det er nå 28 dager siden jeg startet å blø sist (på kvelden vel og merke) og i morgen er dag 1 igjen..

Jeg blir så forvirret av akkurat det..
Dag 1 i morgen, dag 28 i dag..
Skal mensen da komme i dag eler i morgen?

Uansett kjøper jeg ikke ny test før i morgen eventuelt..
Ikke noe rødt på papiret til nå i dag heldigvis men frykter den kommer til kvelden igjen slik som sist..

På slutten av hver prøve periode er jeg alltid på tuppa, men denne prøve perioden er anderledes.
Jeg har gått gjennom så mye smerte (røntgenen) og håp, nederlag og glede at jeg ikke vet hvor jeg står..

Men som sakt regner jeg med at det går som det pleier å gå nok en gang..
Neste pp skal jeg prøve å ikke stresse så mye.
Ikke analysere og ikke håpe..

Rett og slett bare la det gå sin gang..
Da blir det jo pergotime dobbel kur fra dag 3 så jeg må bare la det gå som det går..
Det ligger jo faktisk ikke i mine hender..

Leste et sted at det er 20% sjangse for at et befruktet egg utvikler seg riktig, fester seg og overlever så lenge at det blir en positiv test..
Lykke har aldri vært min sterke side så jeg ser jo at % er langt i fra så stor at jeg føler det vil skje oss..
Hva har jeg liksom gjort godt i mitt liv for å fortjene å vinne i verdens største lotteri?

Men en ting er sikkert..
Hvert eneste barn er et mirakel..
Hvert eneste barn og positiv test er et mirakel..
Og alle som opplever det må love meg å behandle det som det mirakelet det er<3

Som vi har startet å prate om så kan vi alltids prøve adopsjon og prøverør..
Som min kjære sier så skal vi alltids få et barn, kanskje ikke et biologisk barn, men et barn som vil bli elsket like høyt..