Videre behandling.

Jeg har helt fra starten av vært missfornøyd men psykologen jeg har nå.

Ikke fordi hun ikke kan jobben sin, men fordi kjemien ikke er der, fordi hun ikke følger med på det JEG sier og fordi hun ikke kan lytte..

Nå har vi kommet frem til at jeg skal bytte avdeling, jeg skal over på intensiv behandling, og etter hvert intensiv gruppe behandling hvis jeg kommer med..

Dette betyr at jeg endelig får byttet psykolog, at jeg vil få det enda strengere, enda større krav til hva jeg skal klare og ikke minst vil vi gå i dybden..

Selv føler jeg ikke at jeg har så mye problemer lenger.

Depresjonen er helt borte, ja faktisk er den 100% borte.

Angsten er der, men ikke på samme måte, så jeg vet av og til ikke om det er angst eller om det er frykt fordi jeg har hatt angst, skjønner?

Jeg lider av sosial angst, men jeg er mest redd når jeg er alene.

Jeg elsker å være sammen med venner, gjerne på kjøpesenter, cafe ol.

Men jeg hater å gå alene på butikken, kjøpesenter ol..

Vanskelig å forstå? ja det syns jeg også..

Men buss, eller transport generelt er det største problemet.

Jeg skjønner det ikke helt, for når jeg først kommer på bussen klarer jeg det jo, greit nok at jeg glemmer å puste, at jeg nistirrer ut vinduet, at jeg følger med på hver meter bussen kjører for å være sikker på at jeg drar i snora i tide, men jeg klarer det..

Jeg bare liker det ikke.

Er det angst?

Eller er det bare frykt?

Hvis jeg kommer med på gruppen blir det intensiv gruppe 3 ganger i uken, der jeg SKAL ta buss hver gang.

Jeg MÅ også ta buss fra første time hos den nye psykologen sier hun jeg går til nå, og dette skremmer meg så mye at jeg helst vil slutte før jeg starter..

Men jeg tenker som så at jeg må jo få starte et sted, eller hva?

Uansett, det kommer til å bli tøft når jeg starter i mars/april, men jeg håper også den nye klarer å få meg til å ta tak i barndommen, for det trengs..