Angrer

Vel jeg ble værende igjen hjemme når gutta dro.
Angsten som har vært her i hele dag ble bare sterkere og det endte opp med at jeg lå på gulvet å gråt fordi jeg var så redd for alt..

Spesielt for morgendagen, jeg er livredd...
Derfor tok jeg en sobril, som legen min sa jeg skulle ta hvis ting ble slik som nå..
Men jeg angrer meg nå, for jeg vil ikke at gutten min skal komme hjem å tro at jeg ruser meg på de, for det er jo ikke det jeg bruker den til..

Jeg tok den fordi jeg var livredd, alene og sårbar, jeg tok den for å kunne puste ut, slappe av å ikke være så redd...

Men nå er jeg redd for hva han vil tro...
Hater virkelig meg selv av og til.